I dette blogginnlegget kan du blant annet lese hva arbeidsgivere ser etter i en bakgrunnssjekk og hvilke følger det kan ha for din fremtidige karriere.
Innholdsfortegnelse:
Arbeidsgivere blir stadig mer bevisste på hvordan de skal unngå å velge feil kandidater. En bakgrunnssjekk gjennomført av foretaket selv eller en tredjepart i form av et konsulentfirma blir stadig mer vanlig. I motsetning til en referansesjekk, der referansene som kandidaten selv har oppgitt sjekkes, skal en bakgrunnssjekk være uavhengig og nøytral. Den skal tilpasses kravene og behovene til virksomheten og den ledige stillingen spesielt (mye eller lite ansvar), samt bransjen og gjeldende lover og regler. Det er for eksempel viktigere å sjekke kredittverdigheten til en kandidat for en lederstilling met stort økonomisk ansvar, enn til en oversetter eller tømrer.
I følge Semac, Norges ledende leverandør av bakgrunnssjekk, blir cirka en av fem finalekandidater som sjekkes, ikke ansatt på grunn av uregelmessigheter i CV-en og vedlegg. I en artikkel om bakgrunnssjekk fra KarriereStart.no kommer det frem at bakgrunnssjekker oftere avslører avvik hos yngre jobbsøkere og innenfor yrker som krever lavere utdanning. De ser en tydelig tendens til at jo høyere utdanning den jobbsøkende har, jo mindre juks og fanteri som påvises i CV-maler og andre dokumenter. Semac anbefaler bedrifter å opplyse om at de bruker en bakgrunnssjekk som en del av søknadsprosessen. Det har vist å være en effektiv måte til å skremme juksemakere fra å søke på jobben.
Semac mener også at bedrifter har grunnlag for å være skeptiske til innholdet på CV-ene de mottar. Det er blitt så mye letter å finne en av de mange (nett)firmaene som lever av å utstede falske dokumenter og har folk som opptrer som falske referanser på telefonen.
Det finnes ikke en fast mal om hva en bakgrunnssjekk skal sjekke eller hvordan det skal gjøres. Konsulentfirmaer som Semac for eksempel, setter i samarbeid med kunden opp en sjekkpunktliste som er tilpasset virksomheten og stillingstyper innenfor gjeldende lov- og regelverk, og består av ett eller flere av nedenstående punkter:
Når en potensiell arbeidsgiver sjekker bakgrunnen anses dette som behandling av personopplysninger. Personvernforordningen (GDPR) stiller krav om at all behandling av persondata må ha et rettslig grunnlag. Dette innebærer blant annet at det kreves skriftlig samtykke fra deg som arbeidssøker. Samtykkeskjemaet bør i hvert fall inneholde opplysninger om:
En kredittvurdering inneholder detaljerte opplysninger om privatøkonomi og hvilke muligheter det er for at en person vil kunne betale for seg. Mange vil derfor føle at dette er opplysninger de ønsker å holde privat.
Som hovedregel kan ikke kredittopplysninger hentes inn med mindre man har et rettslig behandlingsgrunnlag:
Arbeidsgivere kan bare kreve at du som arbeidssøkende legger frem en politiattest når det står i lov eller forskrift at de har mulighet til det. Det bør også gå frem av stillingsbeskrivelsen at politiattest kreves for stilingen.
Tenk på stillinger i skole, barnehage, vaktselskap, visse frivillige organisasjoner, fritidsklubber, barneleire, når du skal jobbe som låsesmed, og lignende.
I visse bransjer kan det være ekstra behov for å sikre at man ikke ansetter personer som er tilknyttet alvorlig kriminalitet. Da kan det være ønskelig å utføre en såkalt integritetsundersøkelse. Dette er en form for ekstra grundig og utførlig bakgrunnssjekk og informasjonshenting om for eksempel lovovertredelser som blant annet skal kunne avdekke korrupsjon og annen kriminalitet. I utgangspunktet er denne typen undersøkelse forbudt, med mindre Datatilsynet har avgitt tillatelse. PST, NSM, Økokrim og Kripos har i samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) utarbeidet en veileder om bakgrunnssjekk for å øke bevisstheten rundt trusselen for at etablerte forretningsstrukturer og strategisk viktige ansatte korrumperes og at sårbarheter blir gjenstand for kriminalitet.
For detaljert informasjon om hva potensielle arbeidsgivere har lov til å sjekke i hvilke tilfeller, henviser vi til nettsidene til Datatilsynet.
Det er ikke bare uskyldig skryting det jukses med. Det jukses med alt. Stadig oftere avslører bakgrunnssjekker falske vitnemål, endring av karakterer og bachelor- eller mastergrader fra ikke-eksisterende skoler. For å nevne bare noen få ting. I en artikkel på studenttorget.no står det blant annet at slurv eller løgn med hensyn til tid og periode er det vanligste, i tillegg til å pynte på ferdigheter (tenk på data- og språkkunnskaper), arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Når det oppdages juks med CV-en blir det ikke tatt lett på. Selv om det er snakk om små, hvite løgner kan det være det som fører til at du ikke får jobben. Og hvis du for eksempel har endret på vitnemål eller attester fra tidligere arbeidsgivere, regnes dette som dokumentforfalskning og rammes av straffeloven.
Selv om en bakgrunnssjekk bare kan gjennomføres med frivillig samtykke fra deg som jobbsøker, er det ikke lett å nekte. For bare det at du nekter kan være grunn nok til at den potensielle arbeidsgiveren heller velger en annen kandidat fremfor deg. Og når du ikke har noe å skjule kan en bakgrunnssjekk bare være til fordel både for arbeidsgiveren og deg. Så vær helt ærlig og presis om eventuelle hull i CV-en og din arbeidserfaring, kunnskap og kompetanse. Så ligger drømmejobben og venter på deg!
Likte du dette innholdet? Sjekk vår side med CV-eksempler og rediger den beste CV-en for deg.