Ordene du velger i CV-en veier tungt – særlig fordi du har begrenset med plass. Derfor er det viktig at du har oppsettet for CV-en klart allerede før du setter deg inn i hva du skal si.
CV-en din bør inneholde følgende komponenter:
Selv om strukturen i CV-en din er standard, bør ikke innholdet være det. Faktisk bør du revurdere CV-en din for hver gang du søker på en ny stilling. Skreddersy erfaringene og ferdighetene dine etter den stillingen du søker på, slik at du oppfyller kravene helt (eller i hvert fall mest mulig).
Denne metoden tjener to formål:
Hva gjør deg til en fremragende forsker og ansatt? Hvordan tilnærmer du deg forskning og forsøk? Profilteksten i en CV er stedet der du kan forklare disse aspektene ved deg som fagperson i sterke, beskrivende ord.
Her har du muligheten til å fremheve dine største faglige suksesser og formidle både hvorfor du ønsker å jobbe for den aktuelle arbeidsgiveren og hvorfor du er rett kandidat til jobben. Selv om dette avsnittet kanskje ikke er det første som personalsjefen vil se etter, kan du være sikker på at det blir lest nøye om du er en interessant kandidat til stillingen.
Folkehelseforsker som brenner for åforbedre helsevesenet ved å gjennomføre grundige observasjons- og eksperimentelle studier, samt anbefale passende tiltak.
Det er viktig at CV-en din inneholder en suksesshistorie, og det er i arbeidshistorikken du skal beskrive det du har oppnådd. Dette avsnittet forteller den potensielle arbeidsgiveren hva du har prestert hittil og gir dem en god idé om hva du kan bety for instituttet/organisasjonen.
Hvis du velger å bruke et funksjonelt oppsett til CV-en din, legger du mest vekt på kunnskapen og kompetansen din. Da er det viktig at du fatter deg i korthet og bruker en punktliste. For hvert av kulepunktene beskriver du først hvilken handling du gjorde og så hva resultatet var. Nevn bare de to eller tre viktigste resultatene for hver stilling du har hatt, slik at du får mer plass til ferdighetsavsnittet.
Hvis du bruker omvendt kronologisk rekkefølge kan du bruke litt mer plass i arbeidshistorikken til tall og fakta som underbygger prestasjonene dine og bruke flere kulepunkter per stilling. Velg de suksessene som er mest relevante for jobben du søker på. Slik beviser du at kan være av stor verdi for arbeidsgiveren.
Folkehelseforsker hos Leonard Helseinstitutt, Haugesund
Juli 2017 — Dags dato
Det burde ikke være vanskelig å lage et ferdighetsavsnitt som formidler din vitenskapelige kunnskap (også kalt harde ferdigheter) om feltet ditt.
Men dyktige forskere har også såkalte myke ferdigheter (for eksempel mellommenneskelige ferdigheter og emosjonell bevissthet). Og det er med disse ferdighetene at du kan skille deg ut fra mengden med andre dyktige søkere. At du er nysgjerrig av natur er en forutsetning for en karriere innen forskning, men her er noen andre myke ferdigheter du kan vurdere å legge til i ferdighetsavsnittet:
Som forsker har du vanligvis minst en bachelorgrad, og mange har også en mastergrad og doktorgrad i tillegg. I utdanningsavsnittet fører du opp en liste over alle dine akademiske prestasjoner, også her i omvendt kronologisk rekkefølge.
Med mindre du er nyutdannet trenger du ikke nevne karaktersnittet ditt, og da bare hvis det er eksemplarisk. Eventuelle akademiske utmerkelser tar du alltid med på listen. Når du har høyere utdanning er det ikke nødvendig å føre opp videregående i CV-en din.
Valgfrie avsnitt
Hvis du har skrevet mange vitenskapelige artikler, bør du vurdere å lage et eget avsnitt til disse eller en lenke til en nettside der alle står nevnt. Vårt brukervennlige CV-verktøy tilbyr nettopp dette.
Andre avsnitt du kan vurdere er priser og utmerkelser, patenter og konferansepresentasjoner.
Forskerutdanning (PhD) i Helse, funksjon og deltaking, HVL, Haugesund
August 2017 — Juni 2020
Master i Samhandling og folkehelse, HVL, Haugesund
August 2015 — Juni 2017
Bachelor i Folkehelsearbeid, HVL, Bergen
August 2012 — Juni 2015