Store mengder kapital er allokert til å utvikle AGI - Artificial General Intelligence. Goldman Sachs forventer at det vil bli investert over 2,140 milliarder NOK på verdensbasis innen 2025.
Det vil medføre store endringer i arbeidsmarkedet, og utviklingen har allerede begynt. I følge den amerikanske banken kan kunstig intelligens erstatte opptil 300 millioner jobber innen 2035.
Cvapp.no har på dette grunnlaget valgt å kryssjekke det nåværende omfanget av stillingsannonser i Norge med rapporten Future of Jobs 2023 fra World Economic Forum (WEF). Rapportens resultater tegner et tydelig bilde av hvordan dagens arbeidsmarked i Norge ser ut til å bli påvirket av AI.
Du kan lese den fullstendige listen fra WEF, med antall stillingsannonser i Norge listet for respektive yrkesgruppe, nederst i artikkelen.
10 nåværende vinnere på arbeidsmarkedet med AI
Norge er et av de landene i verden som er mest klare til å omfavne AI. Oxford Insights Government AI Readiness Index 2023 rangerte Norge som det trettende mest AI-beredte landet i verden i 2023 da de analyserte 39 ulike indikatorer. Som et resultat av dette kan vi forvente at kunstig intelligens vil ha stor innvirkning på arbeidsmarkedet i Norge. De tre yrkene som i dag er mest etterspurt, har moderat risiko for å bli erstattet av teknologien i årene som kommer.
Butikkmedarbeidere er det yrket i Norge med høyest etterspørsel og behov for nyrekruttering, etterfulgt av vaktmestere og renholdere og kundeservicemedarbeidere.
Det er ingen av de tre yrkene med høyest etterspørsel etter arbeidskraft som anslås å ha lav eller svært lav risiko for å bli erstattet av AI. Hvis alle disse yrkene ble helautomatisert, ville det bli 3600 færre stillingsannonser.
Dette kan skape bekymring for dem som søker nybegynnerjobber og skal få sin første erfaring på arbeidsmarkedet. Statistikk fra SSB viser at 30 prosent av de som er 20 år eller yngre og jobber, har en eller annen form for butikk som arbeidsgiver. Dette innebærer en risiko for at AI vil gjøre det vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. I tillegg er netthandel allerede utbredt i Norge. 92 prosent av forbrukere handler på nettet, og netthandelen står for rundt 5 prosent av landets BNP.
Flere jobber med lav risiko for automatisering og erstatning
Selv om mange av dagens ledige stillinger står i fare for å bli erstattet av AI-roboter, er det mange stillingsannonser på topp 10-listen med gode fremtidsutsikter. Det gjelder både tekniske jobber og jobber med fokus på det man kaller soft skills.
Med unntak av de tre mest etterspurte yrkene i landet, har seks av de resterende syv på topp 10-listen lav risiko for å bli automatisert bort av AI. Det ser bra ut for fagfolk innen salg og markedsføring, forretningsutvikling og relasjonshåndtering. På disse tre feltene er det til sammen 2300 stillingsutlysninger som passer godt for personer med gode relasjonelle ferdigheter.
Flere ledige tech-jobber med gode fremtidsutsikter i Norge
Topp 10-listen inneholder flere yrkeskategorier for deg som foretrekker å jobbe med logikk og tall. De siste årene har det vært stor etterspørsel etter programmører, og selv om AI-verktøy er dyktige til å skrive kode, ser dagens og fremtidens utsikter gode ut.
Mange eksperter ser på AI som et verktøy snarere enn en erstatning for programmerere av alle slag. For eksempel en diskusjon mellom ekspertene Norman McEntire og James Gappy på University of San Diego kan oppsummeres som dette:
"Fremtidens programmering er ikke en kamp mellom AI og mennesker, men mer et samarbeid.”
For de som ønsker å jobbe med utvikling i Norge, er dette en lettelse å høre. For tiden er det over 475 ledige stillinger bare innen applikasjonsutvikling. Her jobber det ofte prosjektledere som ser på helheten, og også disse er det stor etterspørsel etter.
Undersøkelsen vi har gjennomført viser at det er nesten 700 jobber for prosjektledere. Dette gjør det til den syvende mest etterspurte yrkesgruppen i landet. Så også her er utsiktene gode, og WEF mener at risikoen for at prosjektledere skal bli erstattet av AI-verktøy, er lav.
AI vil ikke ta over alle fysiske jobber
Mekanikere og maskinreparatører er et av de mest etterspurte yrkene i Norge akkurat nå, og det er ikke et yrke som står i stor fare for å bli erstattet av kunstig intelligens. På Arbeidsplassen.no finnes det nesten 600 stillingsannonser for dette yrket. Det er gode nyheter for dem som ønsker å finne seg en jobb for fremtiden uten å måtte utdanne seg videre.
Jobber med lav etterspørsel i dag
Arbeidsmarkedet er dynamisk, og det skjer stadig strukturelle endringer. Samtidig som det er stor etterspørsel etter noen yrkesgrupper, finnes det yrkesgrupper hvor behovet er nærmest ikke-eksisterende.
Vi finner at det ikke finnes en eneste stillingsannonse for tre ulike yrkesgrupper:
- Bankansatt
- Skadebehandler (forsikring)
- Datainnsamler
Skadebehandlere er imidlertid ikke i like stor fare for å bli fullstendig automatisert som bankansatte og datainnsamlere.
Flere oppgaver automatiseres i forsikringssektoren
AI-teknologi kan automatisere mange oppgaver i forsikringsbransjen. I forsikringsbransjen er det flere yrkesgrupper som har moderat risiko for å bli erstattet i fremtiden, og vi ser allerede nå at etterspørselen etter arbeidskraft er lav.
For eksempel har europeiske forsikringsselskaper implementert chatbotter. De brukes til å automatisere samhandlingen med kunder som har med bil- og reiseforsikring å gjøre.
Vår undersøkelse viser at det bare finnes en eneste utlyst stilling for skaderegulatorer i landet. Selv om situasjonen kan endre seg noe i fremtiden, er det et faktum at kunstig intelligens kan effektivisere og overta mange av oppgavene som disse fagpersonene har ansvar for:
- Håndtering av rutineoppgaver
- Identifisere risikomønstre
- Oppdage forsikringssvindel
Likevel vil menneskelig ekspertise fortsatt være verdifull, og risikoen for at disse yrkene forsvinner helt, er ikke like stor som for eksempel for bankansatte.
Lav etterspørsel etter fremtidsrettede tech-jobber
Flere eksperter mener at den nye teknologien vil føre til at det skapes nye arbeidsplasser. Et eksempel er WEF-rapporten Jobs of Tomorrow: Large Language Models and Jobs som identifiserer flere nye yrkesgrupper, blant annet innen:
- Prompt- og AI-modellering ingeniører
- Spesialister på etikk og styring
- AI-innholdskapere
Allerede i dag finnes det imidlertid fremtidsrettede jobber i det norske arbeidsmarkedet der etterspørselen ikke har tatt helt av ennå. Behovet for blokkjedeutviklere er lavt, til tross for at denne yrkesgruppen er kategorisert som fremtidsrettet.
Blokkjedeteknologien har flere praktiske bruksområder, og Norge har sammen med EU-landene og Liechtenstein opprettet en blokkjedjestrategi. Det har resultert i European Blockchain Service Infrastructure som blant annet tilrettelegger for sikker og pålitelig datadeling på tvers av landegrensene.
Andre fremtidssikre yrker med lav etterspørsel akkurat nå finner vi i gruppen organisasjonsutviklere. Deres kompetanse vil bli etterspurt etter hvert som bedriftene tilpasser seg den nye virkeligheten med flere AI-verktøy. Til tross for dette var det på tidspunktet for vår datainnsamling bare tre ledige stillinger innen dette feltet på Arbeidsplassen.no.
Yrker som står i størst fare for å forsvinne i Norge
Mange yrkesgrupper der det i dag er stor etterspørsel etter arbeidskraft, har høy risiko for å bli erstattet av kunstig intelligens. WEF har identifisert syv yrker som sannsynligvis vil forsvinne som følge av den teknologiske utviklingen.
I Norge er det i dag over 800 stillingsannonser med ledige stillinger i fem av disse yrkene. Det dreier seg om både kontorarbeid og fysiske jobber, og vi ser allerede hvordan dagens samfunn har begynt å fase ut noen av dem.
I fremtiden kan for eksempel flere av sekretærenes oppgaver bli utført av AI-verktøy. Et eksempel er Copilot, som tilbys i Microsoft 365-produktene, og som har opplevd en stadig økende interesse siden lanseringen, noe søketrendene på Google viser.
Digitale løsninger verdsettes av forbrukerne
Norske forbrukere liker automatisering. Digitaliseringen har allerede gjort sitt inntog på områder der WEF tror flere yrker vil bli helt erstattet, selv om det ikke er snakk om AI-systemer.
Kasserere og billettkontrollører er den yrkesgruppen som har flest stillingsannonser blant høyrisikoyrkene. Det finnes mer enn 375 jobber innen dette feltet, men forbrukeratferden viser tydelig at automatiserte løsninger er i ferd med å ta over disse jobbene.
39 prosent av nordiske forbrukere allerede foretrekker å bruke selvbetjente kasser når de handler. Dette er noe mange butikkeiere har tatt til seg, og noen dagligvarebutikker har til og med begynt å tilby ubemannede åpningstider.
Fysiske jobber vil sannsynligvis forsvinne
WEF har identifisert lagerarbeidere som en yrkesgruppe som sannsynligvis vil forsvinne som følge av AI, og den utviklingen har allerede begynt. På Arbeidsplassen.no ligger det riktignok 210 stillingsannonser. Men de som søker på disse jobbene, kan komme til å jobbe med roboter i nær fremtid.
Store aktører som Amazon er allerede i gang med å integrere AI-roboter på lagrene sine. Høsten 2023 lanserte den amerikanske netthandelsgiganten to nye AI-baserte systemer som hjalp å redusere ordrehåndteringstiden med 25 prosent. Kanskje er dette bare en indikasjon på hvordan fremtiden vil se ut.
Den digitale kompetansen i Europa
Ifølge WEF vil over 75 prosent av alle virksomheter bruke kunstig intelligens innen 2027. 86 prosent av virksomhetene vil også ta i bruk digitale plattformer og applikasjoner.
Umiddelbart er dette positivt, men dessverre er det en relativt liten andel av arbeidsstyrken i EU som har de nødvendige ferdighetene til å bruke digitale verktøy. Bare 56 prosent av de som bor i EU har grunnleggende eller høyere digitale ferdigheter, ifølge Eurostat.
I Norge er dette tallet betydelig høyere. Digital Economy and Society Index viser at nesten 79 prosent av befolkningen har grunnleggende eller bedre digitale ferdigheter. Dette er positivt fordi mer enn halvparten av den globale BNP-veksten ventes å komme fra økt produktivitet i arbeidsstyrken. Samtidig er det en potensiell ulempe ved å være en utviklet økonomi med høy grad av digitalisering.
I så høy grad påvirkes arbeidsplasser
AI vil ha en innvirkning på antall arbeidsplasser, det store spørsmålet er i hvilken grad. Sannsynligheten er stor for at mange jobber vil gå tapt etter hvert som teknologien blir implementert i flere selskaper.
For eksempel viser estimater fra Den europeiske sentralbanken (ESB) at rundt 25 prosent av alle arbeidstilfellene vil være svært utsatt for automatisering. I mellomtiden rapporterte spanske forskere at over to tredjedeler av europeere vil at politikerne skal gripe inn og lage regler som beskytter arbeidsplasser.
I utviklede økonomier forventes en større andel av jobbene å bli påvirket av kunstig intelligens enn i mindre utviklede økonomier. Ifølge IMF kommer seks av ti jobber til en viss grad påvirkes av kunstig intelligens i utviklede land som Norge, men bare litt over én av fire jobber i etterslepende økonomier.
Hvor bekymret er nordmenn for å miste jobbene sine til AI?
Det er rimelig å spørre seg hvor bekymret den gjennomsnittlige personen er for å miste jobben sin til AI, gitt ekspertenes forventninger.
Da Ipsos gjennomførte en undersøkelse på Nordmenns syn på risikoen for å miste jobben til AI var 15 prosent bekymret for å miste jobben, men denne bekymringen er dobbelt så høy blant menn som blant kvinner. En av fem norske menn bekymrer seg for å miste jobben, mens bare en av ti kvinner føler den samme bekymringen.
Det finnes også klare forskjeller i oppfatningen av risikoen for at kunstig intelligens skal ta over jobber mellom ulike aldersgrupper. Blant dem over 60 år er det bare 5 prosent som bekymrer seg for dette, mens det tilsvarende tallet blant dem i alderen 18-39 år er drøyt 25 prosent.
Men er bekymringen overdrevet?
Ved å sammenligne resultatene fra Ipsos-undersøkelsen med det som kom frem i undersøkelsen “Are Nordic organisations ready for AI?” fremkommer det en sterk motsetning i synet på AI sin innvirkning på nordiske jobber mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.
Bedriftslederne har nemlig et mye mindre negativt syn på den fremtidige jobbutviklingen. Bare 6 prosent av bedriftslederne sier at de kommer til å redusere arbeidsstyrken som følge av generativ AI. Faktisk tror nesten dobbelt så mange, 11 prosent, at kunstig intelligens vil bidra til å øke antallet ansatte.
Kanskje er allmennhetens bekymringer noe overdrevne? Beslutningstakerne ser tross alt ikke ut til å ha noen planer om å si opp ansatte og erstatte dem med AI-roboter.
Fullstendig liste - Hvordan AI påvirker jobbene
Metodikk
I vår metodikk brukte vi "The Future of Jobs Report 2023" fra World Economic Forum til å kartlegge yrker med høy risiko for å bli automatisert eller erstattet av AI-teknologi. Vi gjennomgikk 17 708 stillingsannonser fra Arbeidsplassen.no, samlet inn 2024-05-17, som dekker 176 ulike yrkesroller.
WEF-rapporten, som er basert på svar fra 803 selskaper med over 11,3 millioner ansatte i 27 bransjer og 45 økonomier, gir et detaljert bilde av jobbtrender og forventninger til utviklingen på arbeidsmarkedet i perioden 2023-2027. Denne globale innsikten, kombinert med oppdaterte stillingsannonsedata, gir en nøyaktig analyse av hvilke jobber som sannsynligvis vil bli påvirket av teknologiske fremskritt.
