I dette blogginnlegget kan du blant annet lese hvilke typer permisjoner som fins, når du har rett til permisjon, om permisjonen er med lønn eller uten lønn, hvor lenge du kan ta permisjon, og hvor du kan henvende deg.
Innholdsfortegnelse:
- Ulike typer permisjoner
- Når har du rett til hvilken type permisjon?
- Søke om permisjon
Ulike typer permisjoner
Før vi går nærmere inn på omsorgspermisjon, er det viktig å vite hva som menes med permisjon og hvilke typer permisjoner som er lovfestet i arbeidsmiljøloven.
Arbeidstilsynet beskriver det slik: «Permisjon er en rett for arbeidstaker til å være borte fra arbeidet sitt i et begrenset tidsrom. Permisjon kan være lønnet – helt eller delvis – eller ulønnet. En permisjon er midlertidig. Dette betyr at arbeidstakeren fremdeles er ansatt og har rett og plikt til å komme tilbake til stillingen sin når permisjonen er ferdig.»
Noen permisjoner avtales direkte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, mens andre følger av tariffavtaler (rammeavtaler mellom arbeidsgiverforbund og fagorganisasjon(er) om lønns- og arbeidsvilkår). En del av permisjonene er lovfestet i arbeidsmiljølovens kapittel 12. For permisjoner som ikke er lovfestes, er din rett til permisjon og eventuell lønn avhengig av avtalene som er inngått.
De fleste lovfestede permisjoner er en form for omsorgspermisjon. Utdanningspermisjon og militærtjeneste er unntakene.
Om du har rett til lønnet eller ulønnet permisjon er avhengig av blant annet hvilken permisjon du søker om. Når du har rett til lønnet permisjon, dekkes denne oftest helt eller delvis av NAV, enten direkte til arbeidstaker eller som refusjon til arbeidsgiver. I andre tilfeller er arbeidsgiveren pliktet til å dekke lønnen.
Når har du rett til hvilken type permisjon?
Nedenfor finner du en oversikt over de forskjellige permisjonene som er lovfestet, hvor lang permisjon du har rett til, og om permisjonen er lønnet eller ulønnet. For å gjøre det enkelt skiller vi bare mellom lønnet og ulønnet. Vi ber deg derfor være oppmerksom på at «lønnet» i denne oversikten betyr enten lønnet av arbeidsgiver, eller kompensert av NAV for lønnstap i hensyn til Folketrygdloven.
Hvis du vil vite mer om hvem som betaler (arbeidsgiver eller NAV) og hvilken lovhjemmel som ligger bak de forskjellige typer permisjoner, kan du ta en titt på nettsidene til Altinn som er en internettportal for dialog mellom næringslivet, privatpersoner og offentlige etater.
For oversiktens skyld, er de forskjellige permisjonstypene delt inn i 3 grupper:
- Omsorgspermisjon ved fødsel eller overtakelse av omsorg for barn
- Omsorgspermisjon for pleie av barn, familie og andre nærstående
- Andre typer permisjoner
Omsorgspermisjon ved fødsel eller overtakelse av omsorg for barn
Denne gruppen omsorgspermisjon er aktuell for (vordende) mødre, fedre eller medforeldre, samt adoptivforeldre og fosterforeldre.
- Svangerskapskontroll for gravide – alle kontroller, lønnet
- Svangerskapspermisjon – inntil 12 uker under svangerskapet, lønnet
- Omsorgspermisjon ved fødsel: til far, medforelder eller andre som bistår moren – 2 uker, ulønnet
- Omsorgspermisjon til adoptivforeldre og fosterforeldre ved overtakelse av omsorg – 2 uker, ulønnet
- Fødselspermisjon til mor – de siste 3 ukene før og de første 6 ukene etter fødselen, lønnet
- Foreldrepermisjon ved fødsel og adopsjon – 12 måneder totalt inkludert eventuelt svangerskaps- og fødselspermisjon (mer dersom foreldrepenger betales for en lengre periode), lønnet
- Permisjon ved overtakelse av fosterbarn – inntil 12 måneder, 24 måneder for forelder som er alene om omsorgen, lønnet
- Utvidet foreldrepermisjon – 12 måneder for hver av foreldrene, 24 måneder for forelder som er alene om omsorgen, ulønnet
- Delvis foreldrepermisjon – begge foreldrene kan ta ut foreldrepermisjon som delvis permisjon innenfor en tidsramme på 3 år, lønnet
- Ammefri – den tid du trenger for å amme på jobb, lønnet inntil 1 time daglig i barnets første leveår
Omsorgspermisjon for tilsyn eller pleie av barn, familie og andre nærstående
Denne gruppen omsorgspermisjon er aktuell i situasjoner der barn, familiemedlemmer eller andre nærstående trenger omsorg og/eller pleie på grunn av sykdom, nedsatt funksjonsevne, eller i livets sluttfase.
- Barns og barnepassers sykdom – inntil 10 dager årlig til hver av foreldrene, 15 dager ved omsorg for mer enn to barn, lønnet
- Barn med kronisk sykdom, langvarig sykdom eller nedsatt funksjonsevne – inntil 20 dager årlig til hver av foreldrene, samt permisjon til opplæring ved godkjent helseinstitusjon
- Barns sykehusopphold – når barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, lønnet
- Barn med alvorlig sykdom eller skade – når barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, lønnet
- Pleie av nærstående i livets sluttfase – inntil 60 dager, lønnet
- Nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner, inntil 10 dager årlig, ulønnet
- Nødvendig omsorg for funksjonshemmet barn over 18 år, inntil 10 dager årlig, ulønnet
Andre typer permisjoner
Siste gruppen består av permisjoner som ikke er relatert til omsorg.
- Utdanningspermisjon – heltid eller deltid inntil 3 år, ulønnet
- Militærtjeneste – militærtjeneste og inntil 24 måneder ved internasjonale fredsoperasjoner, ulønnet men opptjening av feriepenger i opptil 3 måneder hvert opptjeningsår ved pliktig tjeneste
- Offentlige verv – i det omfang som er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt, ulønnet
- Religiøse høytider for arbeidstaker som ikke tilhører Den norske kirke – inntil 2 dager årlig på religiøse høytidsdager, lønnet (arbeidsgiver kan kreve at fridagene blir arbeidet inn på forskudd eller i ettertid)
Søke om permisjon
Hvor du skal henvende deg for å søke permisjon er avhengig om du søker omsorgspermisjon eller en av de andre typene permisjon. Omsorgspermisjon (for eksempel i form av foreldrepenger, engangsstønad eller svangerskapspenger) søker du hos NAV. På nettsidene har de lagt ut en tydelig veiledning til søknadsprosessen.
For andre typer permisjon kan du henvende deg direkte til arbeidsgiveren din, eller ta kontakt med Arbeidstilsynet.
Husk at uansett hvilken type permisjon du vil ta ut, så må du varsle arbeidsgiveren din om dette på forhånd, og i god tid. Skal du ut i lovfestet permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel, omsorg og foreldrepermisjon, skal du varsle om dette snarest mulig og senest:
- én uke i forveien, ved fravær utover to uker
- senest fire uker i forveien, ved fravær utover tolv uker
- senest tolv uker i forveien, ved fravær utover ett år
I utgangspunktet kan ikke arbeidsgiveren din nekte deg lovfestet permisjon, ettersom du har en ubetinget rett til de fleste typer permisjoner. I noen tilfeller kan arbeidsgiveren gjøre noen vurderinger, men permisjon kan kun nektes hvis arbeidsgiveren har rimelig grunn for det.
